Derfor kan dagens barneskoleelever være morgendagens klimahelter

Barneskoleelever i dag får verdensmiljøproblemer på sine skuldre tidligere enn noen annen generasjon; kan det bli redningen?

Barneskoleelevene som vokser opp i dag er muligens mer bevisst på klimakrisen, enn noen generasjon før dem. I dag kan man ikke unngå å møte på problemstillingen om miljøet, om det så er rundt middagsbordet eller på sosiale medier. Dette gjelder om man er voksen eller barn. Men for barn har tanker rundt miljøet og hvordan man hjelper kloden, blitt en helt naturlig del av oppveksten deres.

Uredd tilnærmelse

Noe som blir en vanlig del av hverdagen til et barn, former oppveksten deres. Bruken av ny teknologi er et eksempel på noe barn har vokst opp, og som de på mange måter behersker mer enn voksne. Man kan man se hvordan barn kan forbi passere voksne når det kommer til ny teknologi.

– Mange barn er mye mer uredde i møtet med ny teknologi, og hiver seg på med en gang, sier rådgiver i medietilsynet, Barbro Hardersen.

Det er mulig at den uredde tilnærmelsen barn har til nye ting også kan legge grunnlaget for å finne nye løsninger for miljøet.

Hva sier de selv?

For å høre på hva barna selv sier, bar turen til Spjelkavik Barneskole for å snakke med noen av 7. klassingene. Selv om dette bare er et tilfeldig utvalg av elever, kan det representere et større engasjement som strekker seg langt utenfor denne skolens fire vegger.

Foto: Unsplash.com

-Jeg fikk vite om klimakrisa i sånn 5.- 6. klasse. Begynte å se bilder av isbjørnene som begynte å sulte og bli tynne. Også at isen begynte å smelte og det kom mer uvær enn det egentlig pleie å gjør, sier 7.klassing Andreas Flaaen Sydæther.

De fleste hadde for lengst hørt om klimaproblemet, både fra sosiale medier og TV-program som Supernytt. Ingen av elevene mente det var riktig å gi opp, og bare én stilte det aktuelle spørsmålet om vi var for sen. Inntrykket var likevel at disse elevene var klar til å ta opp kampen for miljøet.

Ansvaret og urettferdigheten

-Vi kan ikke ta det store klimaansvaret. Det tenker jeg vi er litt for ung for, men vi kan jo gjøre noe for det, forteller 7.klassing Azra Islek.

Og det er helt rett, selvfølgelig kan hver og en av oss gjøre vårt for å hjelpe miljøet. Likevel skal ikke ansvaret hvile på barna som vokser opp i dag, hvert fall ikke enda. De fleste vet nok hvem som må ta det store klimaansvaret, noe seksten år gamle Greta Thunberg har vært tydelig på.

Urettferdigheten med at deres generasjon arver enn verden preget av klimaproblemer, er noe de absolutt har fått med seg.

-Det e jo egentlig voksne sin feil, det er dumt at når vi blir eldre så skal verden bli dårligere og klimaforandringene blir verre. De burde ta ansvaret sitt å høre mer på oss. I tillegg at de ikke bare sir at de ikke kan, og at de skal gjøre noe slik at det blir lettere å høre på oss, forteller Sydæther

Noen miljøtiltak er allerede på plass. Kildesortert matavfall (de grønne plastposene)
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Fremtiden

De var alle enige om at de tror ting kommer til å forandre seg.

Til slutt la elev Ea Støre til:

-Hvis vi gjør noe så tror jeg det kommer til å forandre seg, men det kommer an på hva vi gjør.

Disse elevene og mange av de andre tusenvis som går på barneskolen i dag, vet mye om hvilke problemer verden står ovenfor. De vet også at det er urettferdig, men det fantes verken håpløshet eller motvilje angående problemet når jeg snakket med dem. Spørsmålet om global oppvarming var ekte eller ikke var ikke et tema for de, de tok det som en selvfølge at det må gjøres forandringer for å redde jorda. Og det er der forskjellen kanskje ligger, mellom barna og voksne. Det er ikke lenger et spørsmål om man tror at mye av miljøproblemet er menneskeskapte, det er et spørsmål om hva vi kan gjøre.

Man kan si at de har en mer «brett opp ermene og la oss komme i gang» holdning, som de gjerne skulle sett andre steder også. Generasjonen som vokser opp i dag har vitnet til hvordan de som bestemmer fortsetter å svikte de som kommer etter. Urettferdig er det absolutt, men noe valg har de nok ikke. Hvordan det vil påvirke framtidens ledere, gjenstår å se. Forhåpentligvis lærer de av feilene begått av sine foreldre og besteforeldre, og gjør en mye bedre jobb.