Hva burde du gjøre med privatøkonomien under Korona-epidemien? – Intervju med spareøkonom Bjørn Erik Sættem

Korona krisen har påvirket oss alle på en eller annen måte. Det er vanskelig å si noe om hvor lenge vi må leve under slike forhold og når epidemien vil ta slutt. Korona krisen har påvirket flere forskjellige sektorer i hverdagen vår og en av disse er privatøkonomien, enten det er at folk er permittert, sagt opp eller har tapt på investeringer. Det er lett å bli usikker på hva man burde skal gjøre med pengene sine, hvor skal man ha de og hva man skal man eventuelt investere i.

Korona-påvirkning på privat økonomi og lav-risiko sparing

Bjørn Erik Sættem. Foto: fra Nordnet

Det er flere som ikke har så god kunnskap om hva man skal gjøre med sin private økonomi under den pågående pandemien. I denne sammenheng har vi vært i kontakt med Bjørn Erik Sættem. Han er opprinnelig fra Molde og jobber som spareøkonom i Nordnet, Nordens største nettmegler for aksjer og fond. Han har 20 års erfaring innenfor sparing og pensjon samt en utdanning som siviløkonom. Han er også medlem i #pengepodden som kan høres på plattformer hvor du hører på podkast.

-Når det gjelder i hvilken grad nordmenn har blitt påvirket økonomisk av epidemien er den største konsekvensen hvis du blir permittert eller i verste fall sagt opp. En annen viktig konsekvens for mange vil være dersom boligprisene vil falle, men det er for tidlig å si i hvor stor grad boligmarkedet vil bli påvirket av koronakrisen. En tredje konsekvens er at sparepenger og pensjonspenger du har i fond og aksjer har blitt mindre verdt de siste ukene, forteller Sættem, og legger til: Når det er sagt: Aksjemarkedene har steget unormalt mye, unormalt lenge, så de fleste som har spart i aksjer og aksjefond over lengre tid har fremdeles gevinst.

Om man skulle fortsette å la pengene stå i banken som man alltid har gjort, vil man merke noe forskjell eller tape noe på dette under den pågående krisen?

-Nei. Penger i banken er like sikkert som før. Bankenes sikringsfond garanterer for innskudd inntil 2 millioner kroner. Bankene er for øvrig langt mer solide i dag enn under finanskrisen for 11-12 år siden. Så skal du ha 100 % sikkerhet, så velg banksparing. Pengene vokser ikke, men de er trygge. Men: Etter skatt og inflasjon taper du i realiteten penger, så jeg anbefaler ikke å plassere langsiktige penger i banken.

Det er sikkert flere som ønsker en positiv avkastning på et beløp de sitter inne med, da pengene ikke øker i verdi på bankkonto. Samtidig vil jo ingen risikere å tape mye penger, så hva burde man egentlig gjøre da?

Til det sier Bjørn Erik at om du ønsker noe høyere avkastning enn i banken, men fortsatt lav til moderat risiko, bør du investere i rentefond. Skal du spare langsiktig, det vil si i minst fem år, bør du vurdere aksjefond.

-Men risikoen i aksjemarkedet er veldig høy for tiden, så jeg vil derfor anbefale å starte en månedlig spareavtale i et aksjefond. Jeg ville vært forsiktig med å putte inn et stort engangsbeløp i aksjefond nå. Hvis børsen skulle falle enda mer, vil man oppleve at sparepenger krymper over natten.


Risikoskala (1 er risikofritt, 7 er høy risiko): 

    1. Bankinnskudd (risikofritt)
    2. Rentefond som investerer i korte statspapirer
    3. Rentefond som investerer i sikre selskapsobligasjoner
    4. Rentefond som investerer i high yield-papirer
    5. Kombinasjonsfond
    6. Globale aksjefond
    7. Regionale aksjefond og bransjefond

(kilde: Nordnet.no)


Skjermdump fra Nordnet.no 01.01.20.

Aksjer og aksjemarkedet

Aksjemarkedet har hatt en enorm nedgang på kort tid, som på et punkt var over 30% ned. Det er imidlertid lett å glemme at aksjemarkedet har steget unormalt mye unormalt lenge før dette krakket. Så de fleste som har kjøpt aksjer og aksjefond de siste årene har fremdeles tjent penger på det.

Det vil naturligvis være flere som vil se på krakket som en gylden mulighet for høy avkastning på kort tid, og som tenker på å kjøpe enkeltaksjer som er blitt «billige».

  • Han sier at om du er du helt ny i aksjemarkedet, bør du starte med mindre beløp og sette deg ordentlig inn i hvordan markedet fungerer og lese deg opp på selskapene man investerer i på forhånd. Aksjemarkedet svinger mye i disse periodene og er vanskelig å forutse.
  • Det er veldig lærerikt å forsøke å kjøpe og selge aksjer som ung. Selv kjøpte jeg mine første aksjer på videregående skole, og gjorde en del feil den gang som jeg tapte penger på. Men jeg lærte fort, og i voksen alder, når pengesekken har blitt en del større, gjør jeg ikke de samme feilene, sier han.

Noen av tipsene fra Bjørn Erik til nybegynnere som vil kjøpe enkeltaksjer i disse tider, og ikke ta unødig stor risiko, er disse:

  • Sett deg ordentlig inn i hvordan aksjemarkedet fungerer
  • Legg en plan som du skal følge hele veien. Denne kan eksempelvis inneholde hva du skal gjøre hvis aksjen faller 20 eller 30 prosent, og hvilke selskaper du vil investere i
  • Start i det små og kjøp for mindre beløp
  • Kjøp solide selskaper som vil komme seg gjennom en krise. Eksempel: DNB, Orkla, Mowi og Equinor.

Det er ingen garantert avkastning i disse selskapene, noe som gjelder alle selskapene på børs. Det kan være man må se verdien synke før den eventuelt stiger, men i disse tider vil de solide selskapene med god finansieringsevne være en bra start for de som vil inn i et turbulent aksjemarked.

Bjørn Erik sier også at man må huske at enkeltaksjer er mer risikabelt enn aksjefond. Hvis du investerer i ett enkelt selskap, og det går konkurs, mister du pengene. Har du investert i aksjefond investerer du i praksis i et titalls, kanskje et hundretalls, selskaper. Om ett selskap går dårlig eller går konkurs, taper du ikke så mye på det.

«Det enkleste rådet for nybegynnere er: start en månedlig spareavtale i et aksjefond»

Til slutt legger han til at det enkleste rådet for en som er ny innen investering er: start en månedlig spareavtale i et aksjefond. Velg gjerne et globalt indeksfond. Da får du et billig aksjefond som sprer sparepengene dine i over 1.000 ulike selskaper over hele verden. Du sprer også kjøpene ut i tid, så du reduserer risikoen for å kjøpe på feil tidspunkt. Du automatiserer også sparingen din, slik at du tvinger deg til å kjøp aksjefondsandeler også når markedene faller.