Flere studenter i høyere utdanning sliter med sin psykiske helse, forventningspress og ensomhet, avdekket SHoT-undersøkelsen i 2018.
– Jeg følte jeg ikke strakk nok til i studietiden min. Jeg følte meg ikke god nok i forhold til de andre i klassen. Det gikk etter hvert utover psyken min, forteller Haldor Haugland Hjelmeseth (44) til Byrampen.no
Haugland Hjelmeseth (44) er gift, har to barn og jobber som miljøarbeider Fosnavåg. Hjelmeseth studerte ved Høgskulen i Volda for noen år siden. Da hadde han et håp om å bli lærer i norsk, engelsk, kunst og håndverk og musikk. Hjelmeseth har det bedre nå, men slik har det ikke alltid vært.
– Jeg har hatt en vanskelig barndom og slitt med angst og depresjon i minst 30 år. Det har vært en stor del av meg og min fortid. I studietiden følte jeg at jeg ikke strakk nok til. Jeg følte meg ikke god nok i forhold til det de andre i klassen. Det gikk etter hvert utover psyken min, forteller Hjelmeseth åpenhjertig.
– Skulle ønske psykisk helse var mer alminneliggjort
Det at bloggere som Sophie Elise Isachsen, Anniken Jørgensen og Linnéa Myhre skriver åpent om sin psykiske helse, kan være en av faktorene som spiller inn i større åpenhet om temaet i ungdomsmiljøer og samfunnet generelt. Hjelmeseth forteller at i studietiden sin, følte han seg ikke sett og hørt godt nok, sammenlignet med hvordan han tror det er nå.
– Nå tror jeg studenter blir bedre tatt vare på enn det jeg ble, mener Hjelmeseth, og fortsetter:
– I store sammenhenger er det lett å føle seg liten, og at man forsvinner i mengden. Hvis man går med en sånn følelse over lengre tid kan det i verste fall påvirke psyken og studietiden.
Høyere utdanning har også et ansvar
Hver fjerde student har selvrapporterte helseplager, ifølge studentenes helse og trivsel (SHoT) undersøkelsen i 2018. Undersøkelsen kartlegger forutsetninger og rammebetingelser for studentenes læring.
Dette vil da bety litt mer enn bare det faglige. Slik lærerstudenter lærer at de skal ha gjensidig respekt for barn og unge i grunnskolen, vil dette også gjelde for alle forelesere i høyere utdanning. Studietiden er med på å forme studentene til livet senere. Derfor er resultatene i undersøkelsen bekymringsfulle.
Målingene gjort i SHOT-undersøkelsen har dermed vist at høyere utdanning har et ansvar, i likhet med grunnskolen og den videregående skolen. Forelesere er i en unik situasjon der de kan plukke opp om studenter har det vanskelig og kan videreformidle det til studentrådsgivere.
– Det viktigste spørsmålet de kan stille studentene sine er «hvordan har du det?», forteller Eli Anne Løksa, studentrådsgiver ved Studentsamskipnaden i Volda.
Psykisk helse er ikke noe som forsvinner når du lukker øynene om natten
På de verste dagene fikk ikke Hjelmeseth med seg forelesningene.
– Alle studenter har sin fortid, og ingen vet hva noen kan ha gått gjennom, sier Hjelmeseth.
Han forteller at det ikke nødvendigvis var det faglige som gikk galt, men angsten og uroen som spiret i kroppen.
– Mangelen på konsentrasjon og fokus gjorde at det gikk som det gikk. Det var ikke en god følelse å gå rundt og føle at man ikke var på samme nivå som de andre studentene som så ut til å ha det bra og som fullførte studiet sitt på normert tid, sier Hjelmeseth, og forteller videre:
– Jeg har gått mye til psykolog, gått i samtalegruppe, og bruker mye av fritiden på å gjøre ting jeg liker; å være kreativ med å skrive sangtekster og manus til det jeg håper en dag kan bli en bok. Jeg tror og håper jeg vil nå ut til flere og ønsker å bruke tid på min egen og andres helse, forteller Hjelmeseth.
Han kan fortelle at han har snudd sin psykiske helse til det positive, og ønsker å senke fordommene mange har til psykisk helse ved å nå ut til andre.
– Vi har ulike utfordringer og ulike måter å håndtere det på. Jeg kunne sikkert søkt hjelp tidligere for å håndtere ting annerledes. Det kunne kanskje endret utfallet, men nå har jeg satt et punktum.
Flere studenter besøker studentrådsgivere
– Mange studenter kommer innom her, og det har vært en stor økning i antall studenter som trenger å prate. Om dette er på grunn av mer åpenhet rundt temaet eller fordi flere kjenner på psykiske utfordringer, er vanskelig å si, forteller studentrådsgiver Løksa.
Nærmere 1 av 2 studenter oppgir å ha veldig høye mål for seg selv, kommer det fram i SHoT-undersøkelsen. Det avdekkes også at 3 av 10 oppgir at bare de beste resultatene er gode nok.
De fleste studenter kjenner seg igjen i å ha noen tunge stunder som student. Dette er helt normalt, og det trenger ikke å være alvorlig av den grunn. Det å komme alene til et nytt sted kan være utfordrende. Løksa forteller at de som kommer innom for å prate ofte føler at de ikke har noen å prate med.
– Men støtteapparatet på skolen er der alltid. Fadderveka kan for eksempel være en utfordring for mange. Det å lete etter andre møteplasser enn fest er et godt tips for å bli kjent med andre, som for eksempel å engasjere seg i en organisasjon. Det viktigste er å få utløp for ting, uansett om man er ensom eller sliter med andre ting, forteller Løksa, og fortsetter:
– Som student har du perioder som er tøffe eller kjipe, som kan være alt fra kjærlighetssorg til dårlig økonomi. Man trenger ikke å ha en diagnose for å føle seg deppa, men det er likevel viktig å ta det på alvor dersom man ikke har det bra, sier Løksa, og får støtte av Hjelmeseth:
– Kunsten er å se fremover, og stille spørsmål ved hva man kan få ut av livet sitt, hvem man vil være og ønsker å gjøre, forteller en engasjert Hjelmeseth, og avslutter:
– Det er ikke flaut å søke etter hjelp, sier Hjelmeseth.